Musk er stjerneingrediensen av hudnære dufter. Den er varm, myk og animalsk – noe den en gang bokstavelig talt var, men ikke nå lengre! Mens de tidlige muskene var basert på kjertlene fra dyr, er all musk som selges i dag 100% kjemisk fremstilt. Med unntak av noen få plantebaserte «musker» der den lette, musk-lignende duften som skapes av Ambrette-frø er mest kjent. Men mer om det litt senere!
Musk er en duft som kan ta mye plass, eller den kan være en diskret bunn-note som binder en duft sammen. Lukter vi oss noen parfyme-tiår tilbake, vil musken kanskje assosieres med litt for kraftige herredufter – heftige, dype og litt for mye av noe ikke så godt. Denne sterke animalske musken er for så vidt en annen fortolkning av muskens egenskaper, slik den opptrer i dag. Dagens musk er mye lettere, og opptrer mye mer kremet og sofistikert. Jeg ofte forestiller meg en lys, kremet kaffefarge (litt som denne neglelakken, hvis den hadde vært en duft). Samtidig har musken også kallenavn a la «sex in a bottle», som sier sitt om hvor sensuell og hudnær duften faktisk er.
W Magazine 2000, ph: Michael Thompson, via @sculpting__in__time
1920: En duft for soverommet
På 1920-tallet ble de kraftige muskduftene – overraskende nok – i hovedsak brukt av kvinner, men på en noe mer patriarkalsk måte. Det var en ‘duft for soverommet’, som skulle vekke mannens lyster med sin sterke animalske karakter. På den tiden ble det brukt naturlig musk fra dyr i duftene, som forsterket det sterke, animalske, og kanskje litt svette ved duften. Parfymøren Jacques Guerlain sa til og med en gang at ‘Perfume should smell like the underside of my mistress’. Musken har fortsatt en tiltrekkende effekt, men på en mer hudnær og lett måte – og vi beskriver den også med litt andre ord. Kanskje dagens musk er en note som best kan beskrives som en naturlig skjønnhet i forlengelse av huden?
Eugène Delacroix, Le Lit défait (1825-1828)
Dans tes bras: Kan oversettes fra fransk til ‘I dine armer’, og det er akkurat det parfymen skal dufte av. Den hudnære musken er derfor omtrent åpenbar. Cashmeran, heliotrope, sandeltre og hvit musk er oppskriften på duften av en omfavnelse.
Muschio Oro: betyr musk av gull, og ikke bare oversettes dette i flaskens gylne innhold, men også en duft som er mer potent, treaktig og balsamisk enn sin søsterduft Muschio.
Muschio: Musken av muskene. Denne colognen er en én-notesduft bestående av orientalsk musk. Rund og kremet og fortryllende. Noten sitter godt, mens den lette konsentrasjonen gjør duften luftig og snill.
Fleur de peau: Forestill deg en pudret duft som din oldemor hadde – men som du selv gjerne ville brukt! Lun og ren med florale noter, består duften av musk, iris, ambrettolide og rosepepper.
Foto: Chaumont–Zaerpour
Fra kjemisk til naturlig musk
Opprinnelig ble musk utvunnet fra kjertlene hos dyr, spesielt mannlige hjortedyr og enkelte kattedyr, og navnet musk kommer opprinnelig fra navnet på moskushjorten som duften ble utvinnet fra. I dag er naturlig musk ikke lengre tilgjengelig på markedet av økonomiske grunner, men ikke minst med tanke på dyrevern. Musk ble laget av et heller stramt duftende stoff som dyrene skilte ut gjennom en kjertel, som deretter ble oppbevart i etanol i månedsvis frem til det duftet mer pudret og krydret – ja, som musk. Denne prosessen har imidlertid vært forbudt innen parfyme siden slutten av 1970-tallet, så sjansen er minimal for at den animalske, hudnære følelsen av muskparfymen din er naturlig (så lenge du ikke praktiserer Tradisjonell Kinesis Medisin, hvor det fortsatt er i bruk i enkelte behandlinger). Det er noe gøy å tenke på at noten vi mest forbinder med hud er også en av ingrediensene som nesten alltid kommer i kjemisk form, med unntak av plantebaserte musker. Til gjengjeld er det mye tryggere for hud, miljø og dyrevelferd – og bidrar rett og slett til en bedre duft.
Den kjemiske musken finnes i mange kjemiske varianter – mer presist, om lag 300 ulike. Kjært barn, mange navn, men selv om de heter ting som Galaxolide, Andoxal, Nirvanolide, Celestolide, Velvione og Helvetolide, greier du deg langt på vei med å huske ‘hvit musk’. Det er den mest utbredte kategorien, med rene, pudrete og sødmefylte fasetter. Musk er – med andre ord – så mye mer enn én duft. Kanskje til og med blant de mest allsidige notene du finner på markedet.
Aqua Universalis Cologne Forte: Jasmin, hvite blomster, sitrus og musk. En klassisk, elegant cologne som minner om duften av senvåren etter at det har regnet.
Cologne Indélébile: fordelen med musk i basen - de lette favorittduftene dine sitter lengre! Slik som Cologne Indelebile, som jeg bare vil at skal vare og vare. Heldigvis for duften endrer den seg mens du har den på. Den lette appelsinblomsten fordufter sakte over i å bli en lun og ren blanding av minnet fra du sprayet den på, og den lette, hudnære musken som sitter igjen og blander seg med huden. Hvis alt kunne luktet én lukt hadde jeg kanskje valgt denne.
Blanche: Denne duften skriker ikke musk, men derimot nyvasket. Hvit rose, fiol og aldehyder gir den sin karakteristiske, såperene sødme, mens trenoter og musk gjør den rund og med god varighet på huden.
M.A: Lett, mineralsk og sprudlende på huden. Å våkne av blendende hvitt sengetøy om morgenen og innse at dagene faktisk blir lengre, og all den dølle februar-ventetiden var verdt det. Mange av dere har allerede oppdaget duften, som et hakket mer mykt alternativ til Molecule 01. Selv har jeg endt med å bruke den oppå en ganske mye tyngre duft med musk: ekstraktet Vanille Supermassive. De utfyller seg ufattelig bra; mens M.A. blir potent og intens i sin friskhet blir vaniljen mer myk og hudnær.
Kampanje for Complice, 1997, via @sculpting__in__time
Én ingrediens, mange karakterer
Som så mange parfymenoter, er musken preget av sammensetningen den opptrer i. Det finnes friske, florale musk-baserte parfymer med noter av sitrus og hvite blomster, hvor noten oppleves som en ren og naturlig base. Det finnes sødmefylte vaniljedufter hvor musken fremhever det hudnære og sensuelle i krydderet, og det finnes såperene dufter som holder lengre på huden og virker mer raffinerte på grunn av sin base av musk. Musk er kanskje litt personifiseringen av en parfyme; Parfymens egen hud, hvor alle de andre notene blir formet av huden – eller musken – de bæres av.
Utover ingrediensens reise fra dyrenes kjertler til kjemilaben, har musk en lang historie bak seg. Animalsk musk er registrert brukt allerede tilbake på 700-tallet, hvor noen grekere tok med musk hjem fra en reise til India. Senere ble duftingrediensen perfeksjonert i arabiske og bysantiske områder. Det var likevel ikke før rundt år 1100 at duften ble introdusert i vesten. Goutal påstår at duften hadde sin peak på 1960 og 70-tallet, men jeg vet ikke om jeg er overbevist av det. Hvis musken opptrer i nesten hver eneste parfyme vi eier, og de fleste av oss elsker en varm, pudret og kremet parfyme – enten hovednoten er sandeltre, ambroxan eller musk. Kan man ikke si at vi lever i en ny musk-tid for seg?
Musc Ravageur: En duft det er vanskelig å unngå når man snakker om musk. Krydret, dyp, animalsk med noter av vanilje, patchouli og sandeltre i tillegg til musken. Likevel skiller den seg ut fra de fleste duftene med musk vi har i butikk i dag med sin kraftige karakter. Som parfymens nese har sagt: “To me, all perfumes should be hymns to desire.” Er det noe denne duften lever opp til, så er det dette.
Do Son: Et barndomsminne om somre i Vietnam, med tuberose, jasmin og musk. Musken gjør at du liksom kjenner duften gjennom et varmt klima, uten at den blir omgjort til lukten av en strandferie.
Vanille Supermassive: navnet sier kanskje sitt? Et ekstrakt, noter av labdanum, kanel, vanilje og ambroxan – I tillegg til hvit musk. Som en mer konsentrert parfyme rekker et lite spray en lang vei – personlig synes jeg også den dufter bedre i små doser. Og som nevnt over: En nydelig match med M.A.!
via @christianravnbak