Duften av Marit Elisabeth Jensen

Posted on April 25, 2017

 Henia Gamborg Kjørsvik snakker med Marit Elisabeth Jensen, Head of Retail Services, Cushman & Wakefield   

 

1. Hvis du lukker øynene og tenker på barndommen, hva lukter du? 

 Hm, den lukter blåbærpannekaker og våte (hjemmestrikkede) ullvotter…. Min farmor strikket votter og sokker til alle barnebarna, så lukten av våt ull var ytterst tilstedeværende i barndommen.

På høsten dro hele familien på blåbærtur i skogen, og så laget vi pannekaker med nyrørte blåbær etterpå.

Solfylte somre på Hvaler lukter varme svaberg, tjære, salt sjø, tørt høy og søte markjordbær.  Hadde vært fint med  en parfyme med alle de duftene….

Det er rart hvordan lukt sender en tilbake i tid, og får assosiasjonene til å flomme….

 

2. Hva lukter Oslo? 

Det første jeg tenker på er kaffe...ikke bare på grunn av Kaffebrygga på Filipstad, men kaffebarer, kaffedrikkende oslofolk…vandrende kaffekopper preger bybildet…

Om noen uker lukter Oslo syrin…det er kanskje det mest magiske ved Oslo; vår og tidlig sommer er byen innhyllet i duft av gress og syrinbusker…

3. Hva lukter Nesodden?

Hehe…røkelse?? Det er ingen hemmelighet at det er yogastudioer i mange kjellerstuer rundt omkring på Nesodden…

Mitt Nesodden er nok en kombinasjon av grønn skog og sjø…På denne tiden av året ligger en mild og ren duft av hvitveis i nabolaget.

 

4. Hva lukter drømmemannen?

Jeg er så heldig at jeg har en drømmemann i livet mitt allerede. Han luktet godt da vi møttes, men enda bedre nå….Jeg har introdusert ham for duftuniverset hos Heaven Scent, så nå lukter han Accord Oud fra Byredo og Son Venin 09/05. Den lukter både grønt, tre og maskulint...Son Venin er nok favoritten.

 

5. Hvis Dirty Dancing var en lukt, hvordan ville den ha vært?

Tapt tenåringsuskyld? Det må være en kombinasjon av 80-talls hit`ene  Anaïs Anaïs fra Cacharel og noe i retning av Opium fra YSL…Eller Date! Husker du Date? Klissete og søte dufter som var på toppen av ønskelisten hver bursdag….De hadde navn som Pamela og Felicia…det ble sprayet intenst i mange klasserom og gym-garderober på 80-tallet!

 

Byredo Hand Cream Duo

Posted on April 25, 2017

Byredos to bestselgende håndkremer kommer nå i en duo-pack. 

Perfekt vertinnegave :)

Nyheter fra Laura Mercier

Posted on April 24, 2017

Blandt nyhetene vi har fått inn fra Laura Mercier finner vi Lightstruck Glow Palette highlighter-kit med forskjellige nyanser som gir en fantatisk glød. 


Custom Contour Palette består av to skyggeprodukter og en highlighter som skal gjøre det enkelt å konturere i hverdagen med subtile farger.

Intense Clays Palette er et sett med 6 forskjellige øyeskygger, 3 metalliske og 3 matte som kan blandes for en perfekt "smokey-eye" + et setting-pudder som gjør at fargen holder lenger og ikke legger seg i linjer. 

Til Intense Clays settet finnes også en børste, for perfekt påføring av de nye skyggene, Clay Smudge Brush

For et enda mer intenst uttrykk har Laura Mercier lansert en svart vannfast flytende eyeliner, Instant Ink.

For de med mørkere hudtone har nå bestselgeren Translucent Loose Setting Powder kommet i en mørk, men fortsat transperant nyanse. 

Nyheten Kajal D´Orient har også kommet i to nye nyanser, Vino og Charcoal.

ALBER ELBAZ HAS THE RECIPE FOR SUCCESS / The Coveteur

Posted on April 23, 2017

 

“We were asked earlier what the ingredients were, and I said, ‘love and friendship,’” Alber Elbaz tells us, referring to his brand-new fragrance collaboration with Frédéric Malle. And in fact, after spending time with the pair, we think that joke might actually be fact. Where there’s smoke, there’s fire.

After circling each other socially for years, the legendary designer and fragrance icon finally met over lunch last winter (Malle called the meeting a “blind date”), and the chemistry was instant. “It just felt very natural...we realized we’re both very superstitious, and we also didn’t like the ‘recipe for success’—you know, that path you’re supposed to take,” said Malle. Superstitious ended up being the name of the fragrance they created, which was released last night at Barneys. (When pressed on what their superstitions are, Elbaz cried, “Hundreds!” and Malle responded, “Stay seated!”—implying we’d be there for a while.)

Anyway, Elbaz asked Malle to create “the scent of a dress.” With a brief as bizarre as that (Elbaz’s words, not ours), Elbaz felt Malle was the only person genius enough to take it on. From there, the whole process was intuitive.

 

“If the starting point is ‘let’s make it commercial,’ you know that you’re not going to make it a success,” says Elbaz. “The whole idea is to make yourself happy and make yourself satisfied. When we had the perfume almost done, many people tried it—every place we went, we were asking the waiter to try, the chef, whoever! And it was interesting that almost everybody prefered the one option, and Frédéric and myself and a few other women that we really really respect, we chose the other. We went with the one that we liked.”

Where some creative collaborations could make two people absolutely detest one another, they not only finish each other’s sentences, but bat compliments back and forth: “You’re generous,” “No, you’re generous!” “You’re elegant!” “Well, you’re a genius!” (Not exactly like that, verbatim, but you get the picture.)

But when it comes to this recipe for success, they deviate. Here’s what we learned.

 

How they met and started their collaboration:

FM: “We had met very briefly, but we didn’t know each other. We have a very good friend in common, and I ask[ed] him for Alber’s phone number, and we had this sort of blind date! We had lunch at a restaurant in Paris, and it felt very natural. This was in January of last year. It just felt very natural...we realized we’re both very superstitious, and we also didn’t like the ‘recipe for success,’ you know, that path you’re supposed to take. It rarely works and makes your life boring and not very comfortable. [Last summer,] Alber called me and he said, ‘Listen, I’m getting a Légion D’Honneur,’—he’s an officer, and all of his friends from the fashion industry were going to come, and he said, ‘For the first time in years, I’m not showing anything, but I would love to show the scent of a dress.’ I thought that was very beautiful. Alber is someone you want to be generous to, and I didn’t want to say no—but then I hung up, and I thought, ‘Did I say I would do a perfume in a month?’ But I loved the idea.

“We wanted to show a fragrance in the making. One of the wonderful things about working together is we’re generous enough and comfortable enough to throw ideas at each other without fearing that you’re giving away something that’s too good. Generally, the whole industry only shows things that are completely finished, and we wanted to show a perfume in progress. So we didn’t show the packaging, but we showed the eye that Alber designed and a perfume which was on its way but not finished.”

Is small the new big, and why you need to trust your instinct:

AE: “We’re living in a world where every time you read an article about luxury today, they always talk about, ‘is small the new big?’ And I think this is a perfect example of ‘is small the new big.’ How do you do a project with just two people, without a big operation, without all the support? It allowed us to be very rapid. The fact that we didn’t work by the book, but that we used intuition and instinct, that helped the rapidity and simplicity of the process.

“We didn’t have the marketing group, and the focus group, and ‘that’s what we should do, and that’s what sold last year.’ The fact that it sold last year doesn’t mean it will sell next year. [For me,] it’s just pure feeling, and intuition, and instinct that I believe we’re lacking in our world today because we’re afraid to make mistakes.

“But since everything was so quick, and since I came with a brief so bizarre that only a genius like Frédéric can take a scent of a dress, and what does it mean? And how do you introduce memories of someone that loved you, or a moment you were loved—and how do you translate that into a scent? I’m not an athlete, but my coach at the gym once told me that I have the brain of an athlete—not the body of one, but the brain of one—so it’s always about that rapidity of making things. That’s why we took a perfume that Frédéric worked for a long time to make. It’s not like he went to his laboratory and put together a few ingredients—”

FM: “—You don’t make a perfume like you make a salad.”

AE: “—It was really amazing [fragrance] that Frédéric worked on for a year and a half I think, and [my contribution was] ‘Can we make it less perfect? Can we have the smell almost like we would have an hour after you put it on?’ And then meeting people in the laboratory and seeing the people behind closed doors. Everybody thinks our job is just red carpets and fashion shows, but there are a bunch of people who bring a sandwich to work, and they take the bus. They’re the ones that make our industry work. So the same thing in the perfume industry is the laboratory of men and women, beautiful, talented, sensitive people—they can translate a word into a scent.”

And the elusive recipe:

FM: “I felt very humbled the other day because I went to my banker, and she told me, ‘Oh! So you can work for Estee Lauder for x amount of time, and then you can start another business, and [that must be] the recipe for success!’ [Gasps] And I felt so stupid—I don’t have the recipe! I work with artists, I have a love for perfume, a love for working with artists and listening to them. Sometimes either pushing perfumers to go as far as possible or listening and trying to translate what I hear and see into an object and perfume. But I don’t have a recipe for success, I have a recipe for knowing what I like.”

AE: “You know, I have a recipe for success, Frédéric, you know what it is? It’s to collaborate with people—to be able to dialogue with people, to let go, to give direction, to let them perform, to push them forward or backward, but never aggressively. To work with the brain, the mind, the soul, the heart—but it’s basically really working with people. We can’t be good at everything. But if we’re good with people, we can be good at everything. It’s not like we’re sitting around a table saying, ‘Oh, I think people will like this!’ No, but you try to think, ‘why.’ I think ‘why’ is a very important word these days, not to just ask ‘what’ is it that we do, but ‘why’ and ‘when.’ The why is the most important thing for me.”

By: Laurel Pantin

Photography: Ben Ritter

Duften av Torgny Amdam

Posted on April 15, 2017

Artist Torgny Amdam snakker med Henia Gamborg Kjørsvik.

1. Hvis du lukker øynene og tenker på barndommen, hva lukter du? 

T: Betong, trappa inne i Grefsenkollveien 12, en sånn Corbusier-inspirert semi-upscale bomaskin, med eget festlokale, barnehage, trimlokale, butikk osv.. Vi bodde i 4 etg. Noen ganger tok jeg trappene istedenfor heisen fordi jeg likte betonglukten godt. Jeg møtte  han duft-skribenten her om dagen, Bjørn Brochmann, og han nevnte et eller annet "Eau d´ Italie" som skulle lukte betong (får lukte på Bois d´Ombrie) Nei, ikke helt sånn betong jeg mener, men den er litt i randsonen av betong ja!

2) Hva lukter Oslo? 

Oslo er ganske så klinisk eller "deodorisert", men det er visse unntak. Blitz: lukta av fylla og vaffel, ha ha, og sigg.  Jeg tenker på klassiske Oslo–oppganger, å gå inn gjennom porten i en gammal bygård fra 1800 – tallet, varmt ute, det blir kaldt med en gang og du møtes av en dunst av slitent treverk, jord og mugg, man begyner å gå i trappene og lukten blir mer definert. Og så husker jeg at man kunne lukte hva slags type sjokolade eller pastiller Freia-fabrikken laget, over store deler av Grünerløkka og Delenenga.

3) Hva lukter drømmedama? 

Vanskelig spørsmål! Jeg tror et menneske intuitivt må like "grunndunsten" til et annet menneske hvis de skal bli et par for eksempel. Og  det er vel nettopp grunnlukten til et menneske som gjør at samme parfyme lukter forskjellig på forskjellige folk. Jeg ble nysgjerrig da Emma sa at den derre Super Cedar luktet av nykvasset blyantspiss, men den holdt seg ikke sånn, ble litt skuffa da jeg kom hjem.  Uansett,  arbeidstittelen på en ny låt jeg har, var faktisk Sunday Cologne. Den liker jeg og bruker ofte. Jeg har en til, som jeg stjal da jeg var fattig student, på parfymeriet i Fredrikke - bygget på Blindern, Safari fra Ralph Lauren, den er god enda.

 H: Men tilbake til drømmedama?

T: Ja, det var det ja, ha ha er det helt gæærnt å si sæd?  Sæd, betong og sitron... Ha ha ha ha. 

H: som et pissoar da, uten urinen?

 T: Ha ha ha ha ha! Men det høres jo ikke mye godt ut...

T: Parfymepolitisk, synes jeg at kvinner kan kle maskuline parfymer/cologner bra, en sterk feminitet eller kvinnelighet vil aldri la seg ødelegge av en maskulin kant. Utpreget søte og feminine lukter på  på menn synes jeg fort kan passe dårlig.

H: Er du redd for å lukte vondt?  

T: Lukt er jo på et vis den siste tabusansen, blikket vårt har jo sett alt: Krig, porno, ekstremkviseklemming, trafikkulykker, henrettelser - You name it! Spekulativt visual content er jo en sterk driver i klikkapitalismens tid. Og kids i dag vokser jo opp med mye lyd, og mye ekstrem lyd. Vond lukt er fortsatt et sårbart tema.  Det er litt  sprøtt  at man med dagens teknologi ikke har greid å lage noe som nøytraliserer lukt på do, for eksempel. Samtidig tror jeg at det er sunt for menneske å forholde seg til alle typer lukt.

4) Hvis Dirty Dancing var en duft, hva ville den luktet?

T: Åh, den så jeg igjen her forleden, det må ha noe med lukta av sneakers, svakt råtnende gymbag, sveisesprut og kokosolje å gjøre.

H: Du tenker på Flashdance... 

T: Det stemmer! Men Dirty Dancing, hmm, det er den på summer-retreaten med Patrick Swayze...

H: Ja. 

T: Vet ikke, blomster og innsjø..  Kan vi ta Breakfast Club istedenfor?

H: Ok. 

T: Jeg har selv gått på High School i USA,  lukten av bonete linoleumsgulv, slitte bomullsjeans, peanøttsmør, Dr Pepper og med et hint av weed.  

torgnymusic.com

Duften av Sondre Lerche

Posted on April 07, 2017 | Posted under bergen, brooklyn, byredo, diptyque, duft, feudebois, loveless, sondrelerche

Sondre Lerche, artist, plateaktuell med skiva Pleasure snakker med Henia Gamborg Kjørsvik.

 

1. Hvis du lukker øynene og tenker på barndommen, hva lukter du?

S: Duften av smågodt. Det var noe jeg kjente i forgårs, som fikk meg til å tenke på smågodt -disken på Kløverhuset i Bergen. Pappa hadde klesbutikk, når vi besøkte han på jobben gikk vi innom Kløverhuset for å kjøpe sure smokker av smågodtmannen med den store barten.

2. Hva lukter Bergen? Og hva lukter Brooklyn? Oslo?

S: Bergen lukter som en våt hund, ha ha ha. Neida, eller jo vått, litt klamt og muggent, det er òg et barndomsminne,  å være varm og kald om hverandre, men alltid våt og fuktig etter skolen, på vei til øving på Verftet. Varm os av gummi fra gummistøvlene når du tar opp foten etter en lang dag ute.

 Brooklyn lukter boss, det er søppelstank overalt, og masse forskjellig matos, mye god street food, blandet med det skitne.  Det er kanskje derfor det er så vanlig å duftsette innendørs der, du kommer inn i en butikk eller et hotell, og det er en helt annen duftverden. De er mye mer bevisst en egen duftidentitet. Du vil være der inne fremfor å gå ut igjen i boss – stanken. Den beste duften er på Hotel Delmano, den duften har jeg faktisk savnet på turne i Norge!

 Oslo  lukter, vet ikke, pølse kanskje... Ha ha ha.

3:  Hva lukter drømmedama?

S: Drømmedama lukter brent tre, jeg elsker lukten av brent tre, av bål, sånn lukt du får når du har sittet ute rundt bålet, mmmm. 

S:Har jo hatt med Feu de Bois rundt på turne i USA i mange år, mange backstager med ymse lukt, mye vond lukt, og det lyset kamuflerer så bra.

 H: Hvor er det beste duftlyset dere har fått backstage etter at det ble satt opp på raideren deres?

S: Det har vært veldig mye Cotton ditt og Cotton datt, som ikke lukter cotton i det hele tatt, beste var faktisk i Alta!

 

4: Hvis Dirty Dancing var en duft, hva ville den luktet?

 S: Litt svette, og noe uskyldig, chapsticks og kjærlighet på pinne, sånn slow-dance på skoleballet, med kjærlighet på pinne som skraper mot tennene. Sånn; akkurat som dette lyset, sånn ville den luktet! (lukter på Loveless fra Byredo )

 

SUPERSTITIOUS FOR ALBER ELBAZ BY FREDERIC MALLE

Posted on April 01, 2017

  

For years I’ve admired Alber Elbaz, whose work I discovered in the late ‘90s when Pierre Bergé chose him to take the helm of Yves Saint-Laurent. It was a brand worn by my mother throughout my childhood, like many women around her, and one whose aesthetic shaped my own taste. It came as thus a happy surprise to discover Saint Laurent’s genius not only respected, but reinterpreted for a new generation.

When Alber arrived at Lanvin, my wife often donned his designs – to my great pleasure. I admired him from afar, attracted by both his talent and the tender space he held in the hearts of our many mutual friends – that space for those we truly love…

It was just months ago, however, that – overcoming my reserve – I asked a mutual friend or his number and invited him to lunch. We spoke at length, discovering not only friends in common but also a certain way to look at life and our respective professions.

With Alber, I realized that roles could be reversed. As a perfume editor, it’s my job to push others to outdo themselves. Yet there I was, face to face with someone who made me want to outdo myself. Someone whose extreme generosity – with his ideas, his designs, his attention – made me eager to return the favor a hundred times fold. I was full of ideas and rather than make a careful selection, I bared it all.

In a world where life seems programmed, organized and logical, Alber sees the irrational – neglected everywhere we are and in everything we do – as essential. Beyond words, images and reason, we must let ourselves be guided by a sixth sense – by our superstitions – free from judgment and unsuppressed. We must let ourselves go. We must trust our instincts.

If we were to create a fragrance together, we said, it would possess this mysterious element. Like a book open to interpretation, it would let the imagination run free. And like Alber’s own fashion designs, it would empower whomever wore it, leaving an indelible trace long after it passed. Almost immediately we knew if we were to create such a scent, it would bear the name Superstitious. And that is how it began.

Unabashedly, I showed my ideas to Alber, who chose one or two to develop further. In the spring, I suggested a black bottle, flanked by a golden eye – a symbol of superstition. Taken by the idea, he casually sketched three eyes with my red felt-tipped pen. One of them – forceful yet modest – reminded me of Alexander Calder’s jewelry. His favorite as well, it became our symbol.And so it went for everything, guided by a spirit of friendship: I gathered ideas and sketched out a thousand options with my team in New York, then sat down with Alber for lunch, fearlessly showing him everything we’d imagined in a back and forth that cleared away the excess and further developed the ideas that felt right. At the end of our conversations, I often reminded myself: it’s for moments like these that I do what I do…

Alber was born in Tangiers, Morocco, grew up in Tel-Aviv, Israel, and lived in New York. Yet he is somehow the most Parisian of all my friends – the citizen of an eternal Paris of black and gold. To illustrate this deep, timeless elegance, I took a page from the city’s own book, transforming Alber’s eye from red pen on white paper to antique gold on deep black lacquer.

Like Alber’s dresses, a mystery of construction and design, I wanted to create a true “classic” – a perfume whose quality is unmistakable but whose ingredients are indefinable. What could be more beautiful? As luck would have it, I’d been working with the great Dominique Ropion for over a year on such a scent: a “grand aldehyde floral” with a classic architecture completely reinterpreted and comprising the most precious of raw materials. After convincing the ever-generous Dominique to give up “his” fragrance, I revealed it to Alber, who immediately fell in love. The two then met and Dominique finished the scent with Alber in mind.

Superstitious was thus created like the great classics – fragrances composed at a time when perfumers worked alone, only unveiling their work upon quasi- completion to the designers who would lend their name. Like a couture gown, Dominique adapted his masterpiece to Alber’s wishes, creating a perfume beyond definition, a perfume at once modern and evocative of the great scents of times gone by. It’s a perfume crafted from the most luxurious of raw materials: essence of Turkish rose, Egyptian jasmine, velvety peach and apricot skin, labdanum resinoid, sandalwood, Haitian vetiver, patchouli, musk… each unrecognizable, save for the most fleeting of instants.

An abstract piece of art, Superstitious is infinitely deep and endlessly enhancing. In it lies the reflection of a woman’s own complexity. Of her emotion and seduction. Of her mystery.

F.M

 Kjøp Superstitious her/Buy Superstitious here.

Alber Elbaz & Frédéric Malle on their perfume collaboration: Superstitious from Frédéric Malle on Vimeo.

 

Kamille Skjønnhet: Jofrid

Posted on March 21, 2017

Tata Harper snakker skjønnhet og økologi med L'Officiel Paris

Posted on March 06, 2017

Tata Harper styrer sitt grønne skjønnhets-imperium fra en gård i Vermont, der hun bor og jobber med mann og tre barn. Her snakker hun med L'Officiel i Paris om sine skjønnhets-rutiner og hvordan hun i hverdagen implementerer grønne tiltak. 

 

Triple Cleanse

Tata Harper snakker om Triple Cleanse- hva er det? Jo- det er å rense huden tre ganger etter hverandre med tre forskjellige produkter som utfyller hverandre! 

Har du matt senvinter-hud? Prøv deg på en triple-cleanse rutine! Går mye fortere enn man tror og gir masse glød! Følger du rense-rutinen med toner, serum og krem har du huden din- på sitt beste.

Start med å fjerne all makeup og annet som ligger på huden etter en dag med Nourishing Oil Cleanser. Masser den enten rett på tørr hud, eller fukt huden litt først dersom du foretrekker en lettere, mer melke-aktig variant. Vask av med varmt vann og gjerne en klut. Denne rensen tar også øyemakeup.

Følg på med Regenerating Cleanser som masseres lett inn i huden og gjerne kan sitte et minutt eller to før den fjernes- igjen gjerne med en klut og varmt vann. 

Så følger du på med Purifying Cleanser som renser porene i dybden og etterlater huden kjølig, frisk og silkemyk. Masseres på fuktig hud og vaskes av med varmt vann.

For å få glød, følger jeg på med Hydrating Floral Essence- en fantastisk toner i sprayform som gir masse fukt (og i tillegg er utmerket til å "sette makeup" samt som fuktightes-boost i løpet av dagen; jeg har den med i vesken og sprayer når jeg trenger en oppløfter)

Neste steg: Concentrated Brightening Essence som jeg ELSKER! Gjør underverker for sliten, matt og blek hud og gjør at serum og kremer gjør en enda bedre jobb! 

Så- serum. Alle fra Tata Harper er helt fantastiske fra Rejuvenating Serum til Elixir Vitae. Bruk et eller fler- de fungerer sammen og hver for seg. 

Og til slutt- fukt etter hudtype. Har du normal-tørr og/ eller voksen hud er Repairative Moisturizer et godt valg. Den kjennes veldig lett ut (og jeg trodde at den aldri ville gi min vinter-tørre hud nok) men den gir masse fukt og pleie -time etter time. For ekstra glød og beskyttelse bruker jeg en dråpe Replenishing Nutrient Complex over kremen. Noen kvelder bytter jeg ut kremen med Moisturizing Mask- den er som en nydelig blanding av serum og olje og du sover med den på.  Restorative Eye Creme tar vare på den fine, sarte huden rundt øynene og gir trette øyne et løft. 

Høres dette ut som noe du ikke har tid til? Hele dette ritualet tar meg 5 minutter  (inkludert de halvannet minuttene ekstra som Regenerating Cleanser sitter på- og som jeg bruker til å gjøre noe annet som å sette på en vaskemaskin). Fem minutter med ren velvære- som også gir fantastiske resultater. What's not to love?

P.S. Rougen Tata snakker om er hennes favoritt Very Naughty og brukes på både lepper og kinn. 

Christianne

 

 

Nyhet i nettbutikken: RMS Beauty neglelakker

Posted on February 01, 2017

 

Du kan kjøpe lakkene her

1 2 3 18 Neste »