Høsten lukter av kjølige morgener, våt vegetasjon, ullkåper og tingene vi setter på bordet når vi inviterer venner til kvelder innendørs. Fra pudret, varm iris til tørkede blader og blomsterknopper: Les om duftene Emma tar på seg, omgir seg med og tenker på i høst.
Foto: Cornelius Käss
Iris Malikhân fra Maison Crivelli
– Den elegante høstkåpen på flaske
Det beste jeg vet med høsten er å forlate huset på en av de klare, kjølige morgenene hvor alt føles lunt midt i den plutselige kulden. Alt er pudret men glassklart – som å myse mot en iskald sol. Jeg kunne forsøkt å beskrive disse morgenene gjennom en duft, og hadde sikkert landet på en tørr sedertre-duft som Byredos Super Cedar eller en pudret, kjølig iris som Frederic Malles Iris Poudre. Eller en søtlig mineralsk ambroxan som Molecule 02. Istedenfor vil jeg skrive om duften jeg vil imøtekomme en slik morgen med. Noe som på samme tid ligner og komplimenterer de kjølige, solfylte morgenene. Iris Malikhan er en varm iris som utvikler seg til en tørr, men sødmefylt krydderduft på huden. Den ligger akkurat passe oppå, som om den aksepterer at den er en parfyme. Men så blander den seg også behagelig med huden, slik som en velkomponert parfyme beveger seg mellom å være et skreddersydd klesplagg og en forlengelse av deg.
Bilde: Kilde ukjent, via @lisachauveau
Da jeg første gang tok den på meg klarte jeg ikke å beskrive den på noen annen måte enn som parfyme – nettopp fordi den er en så velkomponert, balansert og elegant duft at summen av de ulike notene utgjør en perfeksjonert klassisk karakter. Den er elegant heller enn nyskapende. Og etter å lenge ha vært dratt mot dufter som alltid prøver å være noe 'mer', er det herlig forfriskende med en duft som nettopp bare er seg selv – en parfyme. Og den gjør det både selvsikkert og stilsikkert, på en måte som gjør den anvendelig og interessant på samme tid. Den er den perfekte kasjmirgenseren eller kåpen du innerst inne har gledet deg hele sommeren til å endelig kunne ta på. For meg er duften perfekt i kombinasjon med høsten, hvor irisen omfavner den kjølige, klare luften, mens vanilje, lær, amber og musk pakker deg inn og beskytter deg mot den.
Andre høstlige dufter fra Maison Crivelli: Ambre Chromatique er en balsamisk og søt duft som er på én og samme tid tropisk og varmet opp av benzoin, røkelse og trenoter. Bois Datchaï er en spennende tilnærming til den ellers etablerte verden av tredufter. Noter av bær og kanel gjør duften overraskende fortryllende. Lys Sølaberg dufter av en lilje i frostrøyk. Duften fokuserer på de kjølige og røkte fasettene ved liljen, satt i kontrast til en fruktig, glassaktig amber. En duft det er vanskelig å sette fingeren på, og like vanskelig å glemme.
Bilde: Kilde ukjent
Pot Pourri fra Santa Maria Novella
Da jeg forleden var på besøk hos et par venner, hadde de en nydelig liten skål stående fremme fylt med tørkete blader, og leiligheten luktet fantastisk. Bladene var, mer presist, Santa Maria Novellas pot pourri, bestående av tørkede, velduftende knopper, blomster og blader. For de fleste er pot pourri kanskje forbundet med en blanding av kanelstenger og tørkede appelsiner som har ligget og støvet ned i en skål hos bestemor eller i en trist hotell-lobby. Det føles ofte shabby chic forut shabby chic; en pyntegjenstand vi helt fint kunne vært foruten. Men når jeg så (og luktet!) skålen på mine venners stuebord, tenkte jeg: Enten har Santa Maria Novella gitt Pot Pourrien – og kanskje til og med shabby chic-stilen – en revansje, eller så er Santa Maria Novella (som i de fleste andre kategorier) et unntak fra regelen. Parfymeriet, som har sine røtter tilbake til 1200-tallets munker ved katedralen ved samme navn, gir tidløst-begrepet en litt annen klang. Produktene ser ut som de ikke har blitt forandret på et par århundre (og kanskje har de heller ikke det). Emballasjen er den maksimalistiske søsteren til Byredo og Barbara Sturms rene flasker, men er likefullt en favoritter blant stjerner, skjønnheter og oss hos Heaven Scent.
Men hvorfor gå for akkurat parfymeriets pot pourri nå som høsten setter inn? Fordi vi er fullt inne i sesongen av stearinlys, ullpledd, og lange middager fremfor sene kvelder ute. Det er tiden for å være hjemme, invitere hjem, gjøre det beste ut av hjemmet for oss selv og de vi er glad i – noe som inkluderer å imponere med det vi setter på bordet. En favorittskål i porselen på studebordet eller kanten av baderomsvasken med Santa Maria Novellas velduftende blader er et godt sted å starte. I selskap av stearinlys er det også en vakker nytenkning av duftlyset.
Balmoral fra Trudon og Country Home fra Frédéric Malle
Å ha bodd et år i Skottland har gitt meg en svakhet for lukten av den fuktige lukten av tett, grønn vegetasjon, som er å finne overalt i dette regntunge landet. Kanskje kan man forestille seg at det er unødvendig (eller overdrevent) med et lys som Balmoral fra Trudon, som dufter av lyng, skog, gran og nyklippet gress. Istedenfor er det en perfekt forlengelse av det skotske landskapet når bladene begynner og falle av trærne, og det grønne, duggfriske er over for i år. Som alltid trekkes jeg mot dufter som minner meg om en annen tid (av året), uavhengig om det er duften som passer sesongen best. Balmoral er ikke noe unntak.
Foto: Jamie Hawkesworth for Holland & Holland
Oppkalt etter Dronning Elizabeths sommerhus i det skotske høylandet, speiler duften av lyset landskapet som befinner seg rundt eiendommen i nord-øst. Det er et landskap fylt av kontraster, fra overdådige daler og ville heier, fjellblomster og klar fjelluft. Skottlands nasjonalsymbol, tistelen, hører både hjemme i landskapet – og i lyset.
Det lune fremkalt av flammen gjennom Trudon-lysets karakteristiske, mørkegrønne glass, gjør at det grønne, frodige lyset også passer inn på kjølige, våte høstkvelder. Kjennes derimot lyset litt for friskt i seg selv, kan jeg anbefale å brenne det sammen med Frédéric Malles lys Country Home, som skal lukte av en knitrende peis i et landsted på Skottland. Selv om høstkvelder til tider kan være litt triste, kan du i det minste lage ditt eget skotske høylandsslott i stua.
Duftlys for høsten (med glass som gløder i mørket): Temple des Mousses fra Diptyque dufter mose, matcha og sedertre. En mørkegrønn duft i perfekt forlengelse av skogturer på senhøsten. Country Home fra Frédéric Malle har noter av barnåler, sedertre og balsam. 20:15 fra D'Orsay, terpentin, amber og patchouli, noen?
Jeg er kanskje av den optimistiske typen når det kommer til høsten, og husker den for sine solfylte dager og kåpe-vær, når årstiden i realiteten består av mørke ettermiddager og ullsokker i gummistøvler. Noen av disse duftene tar jeg med meg inn i høsten for å bygge opp under illusjonen om en rød, gul og solfylt høst. Andre tar jeg med meg for å gjøre det beste ut av de lange, mørke kveldene – dufter som skaper lun hygge uansett hva. Noen av duftene tar jeg med meg for å fremheve alt det kalde og fuktige som høsten har å by på. Du trenger ikke være glad i regnværsdager for å innrømme at de faktisk kan lukte ganske godt.