
Det er ett av parfymemerkene som har vært med oss lengst, er også ett av de første “nisjeparfymehusene”. Diptyque ble grunnlagt av tre venner i 1961; scenografen Yves Coueslant, kunstneren Desmond Knox-Leet og interiørdesigneren Christiane Gautlot. Men Diptyque begynte ikke med én parfyme (den kom først i 1968), men derimot da de åpnet sin første butikk på 34 Boulevard St. Germain i Paris, i byens (den gang) bohemske 5. arrondissement. Butikken rommet den mye mer enn bare duft — kanskje kan du til og med si at Diptyque grunnla en av de aller første konseptbutikkene? De solgte alt fra kunst, tekstiler og bøker til såper, potpourri og suvenirer fra reiser til som de tre vennene hadde vært på. Butikken bidro til å definere Diptyques univers, full av anekdoter, detaljer, minner og referanser fra de tre vennenes rike, begivenhetsrike og bohemske liv.
I dag finner vi eksempler flere av Christiane, Yves og Desmonds reisemål i duftene: Philosykos er for eksempel inspirert av en fikenlund i Hellas, hvor duften av de grønne frodige bladene blander seg med stammen av treet, den modne frukten (mer tydelig i edt-varianten) og den varme sjøvinden som den greske øya er pakket inn i. Do Son, derimot, er inspirert av Coueslant sine reiser til Vietnam i barndommen, og dufter som store sjasmin- og tuberosebusker mot varm, solbrun hud. I klassikeren L’Ombre dans L’Eau kjenner vi duften av frodige roser og grønne, syrlige solbærbusker, og er inspirert av å luke i skyggen i en fuktig og bugnende Fransk hage. Kanskje er det duften av Monets vannliljer, minus liljeduften? Merket har til og med laget en duft inspirert av duften av denne butikken, som har blitt oppkalt etter gatenummeret - 34. Butikken duftet antageligvis mye av støvet og duftene alt ga fra seg, enten det var krydder, røkelse eller gamle tremøbler. Diptyque sine referanser strekker seg fra grunnleggernes minner til kunstverk og historiebøker. Selv om duftene deres ofte fokuserer på få ingredienser, og er enkle å like, kjennes de likevel alltid levende og rike.

Diptyque lanserte sine første tre lys i 1963, og deres første duft, L’Eau, kom ut i 1968. Den dufter av nellik, kanel, blomster og trenoter, og selges i dag eksklusivt i Diptyques egne butikker. I dag er det derimot litt andre parfymer som kjennetegnes som Diptyque sine klassikere: slik som Philosykos, L’Ombre Dans L’Eau og Do Son, som nevnt over, samt vaniljeduften Eau Duelle og det hudnære sandeltreet i Tam Dao, eller den bugnende hagen og gjenkjennelige etiketten du finner hos merkets karakteristiske duftlys. Da merket fylte 50 år i 2023
Navnet Diptyque kommer opprinnelig fra det greske diptych (δίπτυχο), som brukes for å beskrive et kirkebilde bestående av to paneler. Hvert av panelene er malt på både innsiden og utsiden, og diptykonets motiv foregår i samspillet mellom de to panelene, samt mellom innsiden og utsiden, slik de ofte kan det også åpnes og lukkes, og er malt på begge sider. Alt ettersom hvordan bildet er åpnet eller plassert, vil du alltid se noe nytt. På samme måte kan Diptyques dufter oppleves som å ha en innside og en utside: den ovale etiketten (designet av Christiane Gautlot) er illustrert på begge sider, og bakside er det en illustrasjon som kan skimtes gjennom flasken. Men det kan også leses som en tolkning av parfymens evne til å fortelle en historie eller male et bilde som aldri bare er én ting, men formes av hvem som lukter, og minnene og tankene de bærer med seg i nesen.
Uansett om reisen gikk til andre siden av verden eller utenfor hagetrappen, har Diptyque alltid handlet om duftenes evne til å ta deg med på reise, oppleve et annet sted med nesen. Kanskje derfor kjennes universet deres fortsatt så rikt, og på mange måter tidløst, selv over 60 år senere.
