Alt er nedtonet og gjennomtenkt. Hun elsker rene linjer, gode materialer og alt som får stå uforstyrret i sin egen kraft. Kjolen er minimalistisk, dekorasjonene er få og alt er perfekt balansert. Hun vil ikke dufte "brud", hun vil lukte som seg selv.Brudens duft er diskré, transparent og sofistikert. Den lukter myk hud og nedtonet eleganse.

Hun vil at bryllupet skal være et eventyr, med hav, sol, latter og litt kaos. Hun lar seg styre av følelser og intuisjon, og det viktigste er at dagen føles riktig, ikke at alt er perfekt.Denne brudens parfyme er lett og glad og lukter hvite blomster, solvarm hud og kanskje en anelse saltvann.

Hun tok initiativet til frieriet og skrev talen sin på hotellrommet natten før. Hun gjør det på sin måte. Brudekjolen er vintage Galliano eller Vivienne Westwood, og duften er like uforutsigbar som henne.Appelsinblomst med lær, eller i kombinasjon med lukten av bobletyggis? Det er vanskelig å vite hva denne bruden går for, men det er garantert noe med en uventet vri og mye personlighet.

Hun later som hun ikke har planlagt noe, men alt er valgt med presisjon. På et bilde står hun i en kjølig, selvsikker positur med hånd på hoften og blikket rett i kamera. Hun smiler ikke, men hun holder på å sprekke av lykke. Alle vet at det var perfekt.Den fasjonable bruden bruker duft som blir lagt merke til, men som ikke prøver så hardt.

Hun er nevroser, estetikk og kontroll kombinert med stor kjærlighet og et dypt ønske som at alt skal være vakkert og perfekt. Hun tror på kjærligheten, monogramservietter og en lykkelig slutt.Hun ønsker seg en duft like elegant som kjolen, noe som er både klassisk og tidløst. 

Dette er ikke bare en seremoni, det er en forestilling. Og én ting er sikkert, dette er dagen hennes, og ingens parfyme skal overgå den hun har på.Brudens parfyme er intens og like dramatisk som henne selv, med en utstråling som omfavner alle i bryllupslokalet.

Hun bærer hjertet utenpå kjolen. Ikke i store ord eller dramatiske gester, men i små, gjennomtenkte detaljer: Noe som har tilhørt hennes mor eller som minner henne om barndommens drømmer for fremtiden.Duften er en som føles både nær og fjern, som den varme omfavnelsen av et minne.

Bryllupet er utendørs, med lange bord, markblomster og frodige trær. Hun går barbeint i gresset og danser til det blir mørkt. Alt føles naturlig, avslappet og vakkert.Dette er en brud med blomster i håret og vin i glasset. Hun lukter lyst, frodig og blomstrende, som morgendugg eller ettermiddagsbris.

Hun forelsket seg ikke bare i kjolen, men i historien den allerede hadde levd. Kanskje fant hun den i en liten butikk i Paris, på et loft, eller hengende anonymt mellom hundre andre plagg.Hun ser skjønnhet i patina, gamle silkebånd, håndsydde detaljer og ting som bærer spor av tid.Bryllupet hennes føles tidløst snarere enn trendy, som om det kunne skjedd for tretti år siden eller tretti år frem i tid. Ingenting er tilfeldig, men ingenting føles nytt nok til å være upersonlig heller.Vintage-bruden bruker parfyme på samme måte. Dufter med myk pudderfølelse, iris, fiol, varm hud, gammelt treverk, kanskje et hint av leppestift, tørkede blomster eller slitt fløyel. 

Stemningen er mørk, romantisk og nesten cinematisk. Stearinlys som drypper ned over sølvstaker, tunge blomster i dype burgundertoner og blonder som ser arvet ut fra en annen tid.Den gotiske bruden er dramatisk på en stille måte. Mindre spotlight, mer besettelse. Hun trekkes mot skjønnheten i det melankolske, det teatralske og det litt forførende dystre.Parfymen hennes lukter ikke “nygift”. Den lukter fløyel, visnende roser, røkelse som henger igjen i lufta, mørke plommer, patchouli og kald stein etter regn. Dufter som føles som et gammelt kjærlighetsbrev gjemt mellom sidene i en bok.