Duft og minner

Hvordan skaper vi oss minner gjennom en duft? Som oftest skjer det helt uten at vi er klar over det. Å bruke en bestemt parfyme i bestemt periode av livet kan likevel være en måte å bevare minner og opplevelser – og duften fanger gjerne detaljene vi ellers ikke kan beskrive med ord eller bilder. Emma forteller om forholdet mellom duft og minner, og parfymen hun har valgt å ta med seg når hun tilbringer en måned i Roma.

 

Foto: privat

Duften av Roma

Jeg har tatt med meg én parfyme til Roma. Planen er at jeg skal bruke hele oppholdet (selv om jeg ikke helt klarer å legge fra meg tanken på å finne meg en ny duft mens jeg er her. Det er noe med duftene man oppdager på reise, som man kanskje aldri ville lagt merke til hjemme, men fordi de allerede tilhører andre omgivelser, lukter og ideer om hvem man er i den nye byen, blir de likevel interessante).

Duften jeg valgte å ta med er Ninfeo Mio fra Goutal, en eau de toilette som skal lukte fikentrær i frodige, grønne omgivelser, og er delvis inspirert av Ninfa-hagen i utkanten av Roma (dette fant jeg først ut i skrivende stund!). For meg gir den meg mest av alt følelsen av nyslått gress etter regnet, brennesle, kanskje noe friskt og sødmefylt i bakgrunnen. Det er en hage. Første gang jeg luktet den gikk tankene umiddelbart til sommerhuset på Tjøme, og foreldrene mine som styrer i hagen der hele sommeren. Klipper ned busker og gress, fjerner bjørnebærtornene, kutter grener av trær. Den konstante duringen fra en hagemaskin som går i bakgrunnen hele sommerferien. De foretrekker det grove hagearbeidet – ikke blomsterbedene. 

Duften har selv aldri blitt med meg til sommerhuset, som om det er noe litt feil – nesten litt perverst – ved tanken på at duften møtte sine egne assosiasjoners opphav. Istedenfor får den bli med til Roma, hvor den kanskje egentlig hører mer hjemme. Den støvete luften kombinert med en frodig Villa Borghese med spisse sypresser og brokkoliformede trær, og de fortsatt vårlige, lysegrønne lønnene langs kanalen. Marmorstatuer. Kanskje en sorbet, eller slik den smeltende limoncello-isen klistrer seg til hendene mine og følger med meg resten av dagen.

Ninfeo Mio fra Goutal

Andre fikendufter

 

Giardino di Ninfa. Foto: Browsing Rome

Minner på flaske

Jeg har gjort det samme med dufter før: Brukt den i løpet av en reise, en sommer, en begrenset periode, i håp om å skape et isolert duftminne. Som en souvenir jeg kan vende tilbake til senere. Det høres nesten ut som en gimmick, men det en fantastisk måte å bevare et sted eller en tid på – nyansene som ikke kan plukkes opp gjennom bilder eller ord. Jeg hadde med meg den tropiske, florale Eau Moheli fra diptyque da jeg besøkte en venn i Bangkok for noen år tilbake (hun fikk resten av flasken da jeg reiste hjem, som et minne som fikk leve videre, der også. Da jeg skulle studere i Berkeley kjøpte jeg Tirrenico fra Profumi del Forte, som er salt og urtete, som en frisk havbris – mer spesifikt, fra det Tyrreniske Hav.

Selv om begge disse var bevisste valg, og jeg i dag kan ta de på meg i minne om tiden de tilhører, blir jeg ofte slått av hvor sterkt minnene kommer tilbake. Opplevelsen av et duftminne, som noe nesten litt déjà vu-aktig, ligger for meg veldig nært følelsen av å drømme, eller sekundet etter du har våknet, og du fortsatt har drømmen på tunga, mens den sakte men sikkert faller lengre og lengre bak i underbevisstheten, og setter så vidt spor som en fornemmelse du ikke klarer å fange, men heller ikke blir helt kvitt.

Baksiden av Eau Moheli fra Diptyque

Andre tropiske dufter

← Eldre Nyere →