Aldehyder! Et velkjent ord i parfymespråket, men hva er det egentlig? Beskrevet som både naturlig og syntetisk, såperen og varm, metallisk og glassklar, populær og rar: Aldehyden er en magisk ingrediens, full av motsetninger.
Bilde: Ukjent
Et kjært barn med mange navn
Jeg har lenge ønsket å skrive om aldehyder, men temaet har alltid endt opp nederst i bunken. Hvorfor? Aldehyder er en veldig interessant og rik duftkategori, full av motsetninger. Det er ikke lett å vite hvor man skal begynne.
Søker du opp aldehyder på parfymedatabasen Fragrantica beskrives ingrediensen som natural and synthetic, popular and weird. Wikiparfum beskriver aldehyder som metallic, clean and warm linen, laundry, gas, cold.
I boken The Secret of Scent beskriver biofysiker og parfymeskribent Luca Turin duften av aldehyder som å ha an abstract, marmoreal, blue-white radiance to what otherwise would been a lush but relatively tame floral.
Ingrediensen kunne altså vært kjedelig og enkel... men det er den ikke.
Bilde: Maaike Riemens
(En mer poetisk) kjemitime
Det er vanskelig å unngå kjemien når det kommer til aldehyder. Første gang jeg luktet en parfyme med distinkte aldehyder, trodde jeg aldehyd var en hvit blomst i liljefamilien, bare mer pudret og transparent i karakteren. I virkeligheten kommer navnet fra det mindre romantiske “alkohol uten hydrogen” — al- (for alkohol) og -dehyde (fra dehydrogenert syre).
Oppdaget av den russisk-franske kjemikeren Auguste George Darzens i 1903, tok det likevel flere år før molekylet fikk vind i seglene i parfymebransjen. Ingrediensen var simpelthen ikke åpenbar nok. Den luktet ikke så mye–eller så var det vanskelig å sette ord på hva den luktet. Senere har denne tvetydigheten vært brukt til parymørers og såpeprodusenters fordel. Eksempelvis inneholder nesten alle rengjøringsprodukter i dag en eller annen form for aldehyd (det betyr likevel ikke at alle aldehyder lukter såpe!), og mangfoldet av parfymer med aldehyder er stor.
Om noe, duftet de tidligste aldehydene som et stearinlys som hadde blitt blåst ut (aldehyd-molekylene C9 og C11) eller metallisk (C8, C10, C12). Som du skjønner luktet ulike kjemiske aldehyder forskjellig, men jeg overlater den faktiske kjemitimen til noen andre, som Luca Turins bok nevnt over (morsom lesning), eller resten av internett (tørr). Aldehyden er altså ikke noe stas isolert, men kombinert med andre noter fungerer den som en ‘forsterker’ av andre duftelementer. Litt som når du bruker salt eller syre i matlagingen, bare at resultatet er med en frisk, glass-aktig aura.
Chanel no 5 har blitt stående som en av de store aldehydduftene i historien; Selv om den ikke var den første, er den nok den mest innflytelsesrike (eksperter anser Rêve D'Or av L.T. Piver fra 1889 er den første, evt reformuleringen av Pierre Armigeant fra 1905). Her ble ingrediensen brukt til å forsterke de andre florale notene, og gi parfymen en helt distinkt karakter. Du finner ikke Chanel hos oss, men det er likevel en duft det er verdt å nevne i historietimen. Vårt tips er å dra innom et annet parfymeri og lukt på den, og kom til oss for å sammenligne med mer moderne tolkninger av ingrediensen!
Selv om det krever mye kjemi for å forstå aldehyder, er det likevel viktig å være tydelig på at de ikke er kunstig fremstilt, men forekommer i naturen. Aldehyder finnes i sitrusfrukter, enkelte blomster, som rose, og finnes i høy konsentrasjon i korianderolje. Kanskje det forklarer hvorfor korianderen oppleves så såpete hos enkelte?)Aldehyder finnes også i enkelte insekter som bruker duften som beskyttelse mot fiender. På mennesker har aldehydene heldigvis vist seg å ha mer forlokkende effekt.
I likhet med navnet sitt har aldehyden noe elegant og sensuelt over seg, men er likevel sylskarp og kjemisk. Det høres ut som om det eksisterer et sted mellom det kunstige og det florale. Ja, akkurat som aldehyder selv.
Bilde: Via The Row
Våre parfymer med aldehyder
To understand what aldehydes do to perfumes, imagine painting a watercolour on Scotchlite, the stuff cyclists wear to be seen in car headlights; florals turn strikingly transparent on this strange backgrounds, at once opaque and luminous, skriver Luca Turin. Mens kjemien forklarer aldehyder best, vil det poetiske og visuelle alltid gi de beste beskrivelsene av noe som oppfattes flytende og distinkt på samme tid.
I dag befinner mange aldehyder seg langt fra den damete karakteren vi kjenner fra No. 5, men ingrediensens nesten skinnende karakter forblir. Hos oss finner du parfymer hvor aldehyden er brukt på vidt forskjellige måter:
Couleur Primaire fra Les Eaux Primordiales er en boblende frisk duft inspirert av klesvaskemidlene fra grunnlegger Arnaud Poulains barndom. Den dufter så skinnende rent at det føles som å bade seg en perlemors-aktig, skinnende effekt fra en animasjonsfilm. Med noter av pære-is, peon, rose og musk i tillegg til aldehyden i toppnotene, er denne rene duften full av nostalgi og modernitet.
Iris Poudre fra Frederic Malle er en pudret og mer moden duft. Den har myke, fløyelsaktige elementer fra irisen, og en rund, varm base av tonkabønner. Den er klassisk og samtidig distinkt. Voksen men ikke fordamete. Ønsker du noe litt mykere og mer dempet, med en mer muskete karakter? Prøv Fleur de Peau fra Diptyque.
Acne Studios par Frederic Malle er en mer dus variant i det rene landskapet til Couleur Primaire og Blanche. Flere har påpekt at duften minner om de enorme, pusete mohair-skjerfene deres — jeg opplever like mye at den har den fruktige, kjemiske rosafargen av en ferdigtygget bobletyggis. Ja, det er vel Acne-rosaen. Klesmerkets aldehyd-parfyme kanskje også et tegn på at ingrediensen offisielt er forbi sin damete fase, og istedenfor er betegnelsen på en levende, sprudlende og unisex signatur av vår tid.
Bilde: Pia Riverola