Solbær + rose = sant

Det er den tiden på året: det har rukket å bli august, hagen bugner av sensommer, og det er endelig solbærets tid til å skinne. Omringet av grønne blader og rosebusker finner du en av historiens mest ikoniske duftduoer: Solbæret og rosen. Les om kombinasjonen som sannsynligvis dukker opp i flere favorittparfymer enn du skulle tro.

 

 Maleri: Dora Carrington

 

En sensommerdrøm

Solbæret er i sesong. Dette syrlige, purpurlilla bæret som vokser i norske hager i juli og august, er fullt av smak og karakter. Sammen med rosen utgjør duften av solbæret på mange måter også duften av en hage. Det dype, syrlige omringet av masse grønt blir nesten litt som en analogi for hvordan jeg ser for meg en tilbaketrukket sensommer: Bugnende av blomster, blader og bær, men også med lunefulle, skyggebelagte kroker hvor du kan kjøle deg ned etter mange varme dager.  

En anekdote uten roser eller solbær, vel å merke, men jeg husker godt hvordan Henia forklarte sin Kalit-duft Serotonial for første gang: Som den lett melankolske, men også litt lettede følelsen av å ha tatt årets siste og litt for kalde bad i Oslofjorden. Du innser, med en lettelse, at sommeren – med alle sine sene kvelder og varme dager – endelig er over. Jeg tror det er en lignende følelse som trekker meg mot solbæret i august, følelsen av at det kanskje har vært nok sommer for i år. Og at det hadde vært deilig å bare sitte i skyggen av en sval hage for en stund, og uforstyrret lukte på det dype fruktige og grønne som best oppsummeres av en solbærbusk. 

 

 

L'Ombre Dans L'Eau

Gjennom historien er det flere enn meg som har drømt seg bort i denne duften. Ikke nødvendigvis en sommer på hell, men duften av en bugnende hage som handler om mer enn bare blomster. L’Ombre dans L’Eau er nok det mest klassiske og ikoniske eksempelet på dette: Diptyques duft er bokstavelig talt inspirert av å jobbe i en hage, hvor grønne busker blander seg med duften av roser, fuktig jord, en sildrende bekk, og massevis av solbær. Duftens historie begynner med den amerikanske poeten Dido Merwin, som var en nær venn av Desmond Knox-Leet – en av Diptyques tre grunnleggere. Hun hadde plukket roser og solbær i hagen sin, og syntes kombinasjonen luktet fantastisk. Etter å ha fortalt sin venn om denne duftopplevelsen utviklet Knox-Leet en duft som fremkalte nettopp en grønn hage med rennende vann. Duften skal gi følelsen av å være en pause i livet, som å sovne i skyggen av et stort tre ved en rennende bekk. L’Ombre Dans L’Eau er fruktig, syrlig og floral på samme tid. Den har en frisk intensitet det er vanskelig ikke å like.

 

Foto: House of Zama for BYREDO

 

Rose + solbær = sant

“Rosen gjør solbæret mer hedonistisk,” sier noen i et parfymert kommentarfelt. “Solbæret bringer frem det fruktige i rosen,” sier en annen. Det er ikke kun L’Ombre Dans L’Eau som inneholder kombinasjonen av det syrlige, grønne solbæret med den myke rosen. Den kommer også i flere forkledninger. Yvonne fra Ormaie og klassikeren Portrait of a Lady fra Malle er dypere og mer chypre-aktige dufter, med noter av pepper, amber og patchouli. Det samme gjelder Reine de Nuit fra Byredos Night Veils-serie, som i tillegg har safran. Dette gjør duftene mer voksne, og godt egnet for høst- og vintermånedene. Rose Supercritique og Rose Pompon oppleves derimot lette og fruktige, selv om de begge har en varmere base av trenoter, røkelse eller musk. Dette bidrar til å balansere duftene – de oppleves på ingen måte barnlige eller uraffinerte, men gir dem en lun letthet som holder lengre.

 

Foto: Mert and Marcus for W Magazine

 

Til slutt, men ikke minst: duftlyset

Det er verdt å nevne at verdens muligens beste duftlys (subjektivt, ja. Men inderlig!) bygger på denne rose og solbær-komboen. Baies fra Diptyque er i hvert fall ikke langt fra. Hver gang jeg sniffer meg gjennom butikken på jakt etter et NYTT lys er det vanskelig å unngå lyset jeg kjenner så godt, har brent så mange av opp gjennom årene – nettopp fordi det lukter så godt. Og kanskje er det nettopp Baies jeg tenker på når jeg tenker på sensommerens dufter. Sommerkveldene begynner å bli mørkere, og få ting kjennes finere enn et duftlys i et åpent vindu mens været fortsatt tillater det. Det er som å invitere hagen inn – hagen som kanskje ikke finnes utenfor vinduet, eller hagen som snart skal trekke seg tilbake for sesongen. Lenge leve sensommerhagen, og lenge leve solbær og rose.

Andre duftlys med solbær: Rue des Groseilliers fra Maison Francis Kurkdjian, Une Maison de Campagne fra Goutal

← Eldre