Kvinnelige neser

Annick et Camille Goutal

Foto: Annick og Camille Goutal via Vanity Fair

 

I anledning kvinnedagen 8. Mars, ønsker vi å rette blikket mot noen av våre fremste, kvinnelige neser; Olivia Giacobetti; Sophia Grojsman og mor og datter Annick og Camille Goutal. Dette er kvinner som har skapt enestående dufter og parfymehus, men som også har formet moderne ideer om hva duft og femininitet kan være.

 

Olivia Giacobetti

Bilde: Olivia Giacobetti dufter seg frem til noe.
Via Diptyque Memento

 

Allerede som ni-åring visste den franske Olivia Giacobetti (1966) hva hun skulle bli. Hun hadde sett filmen Lovers Like Us (1977) sammen med sin far, hvor en av karakterene jobbet som parfymør. Som 17-åring fikk hun seg jobb som assistent hos Annick Goutal (som du kan lese om lengre ned i brevet) og siden den gang har Giacobetti laget en rekke karakteristiske og elegante dufter for parfymehus som Diptyque, Frédéric Malle, L’Artisan Parfumeur og Hermés. I tillegg har hun et eget parfymemerke som heter Iunx.

Parfymeverdenen ble særlig oppmerksom på navnet hennes da hun begynte å jobbe med fiken som hovednote på slutten av 90-tallet. Med dufter som Philosykos for Diptyque og Premier Figuier for L’Artisan definerte hun en ny type duft, som i ettertid har hatt stor inflytelse. Hun bidro også til å gi pafymeskapere en posisjon og anerkjennelse for sitt arbeid – en yrkesgruppe som i lang tid hadde befunnet seg i skyggen for mote- og parfymehusene de jobbet for. Dette er blant annet tydelig med Editions de Parfums Frédéric Malle, som grunnla parfymehuset sitt med inspirasjon fra forlagsbransjen. I likhet med forfatterne, skulle skaperne bak duftene løftes frem. I år 2000 lanserte de Giacobettis syrin-duft En Passant, som har blitt stående som en klassiker. Den umiddelbare, men milde blomsterduften er karakteristisk for mye av det Giacobetti skaper - florale parfymer eller ei. Duftene hennes er innovative, men raffinerte. De er dufter som det er like interessante å lukte på, som de er gode å gå med.

 

Dufter utviklet av Olivia Giacobetti:

Philosykos (Diptyque) - Ofrésia (Diptyque) - En Passant (Frédéric Malle)

 

 

Sophia Grojsman

Foto: Frédéric Malle

Som barn løp Sophia Grojsman (1945) rundt i hagen og lukter på roser og fioler, mens lekene hennes lå urørte. Hjemme i Hviterussland utdannet hun seg innen kjemi, som ikke er heller uvanlig innen parfymøryrket. Etter utdanningen flyttet hun til New York, hvor hun begynte å jobbe med parfyme i IFF (International Flavours and Fragrances) under Ernest Shiftan, en av de fremste, amerikanske nesene i sin tid. I dag er Grojsman visepresident ved IFF.

Hun skapte seg etterhvert et eget navn blant parfymører ved å komponere dufter på måter som tidligere ikke hadde vært gjort. Blant annet benytter hun av store doser av enkelte ingredienser i duftene sine, som dermed får skinne på en helt annen måte. Dette kombinerer hun med klassiske teknikker, og resultatet er noen helt særegne dufter. Hun er også kjent for sin store kjærlighet for rosen, en ingrediens hun bruker i de fleste duftene hun lager, som Rose Rebelle Respawn fra A Lab on Fire, Parisienne fra YSL eller Tresor fra Lancome. Blant andre produkter har hun laget Outrageous for Frédéric Malle, som er en mer aldehydisk sitrusduft (frisk som en caipirinha på svette nattklubber i Rio!).

 

Dufter utviklet av Sophia Grojsman:

Rose Rebelle Respawn (A Lab On Fire) - Outrageous (Frédéric Malle)

 

 

Annick og Camille Goutal

Foto: Mor og datter Goutal. Privat, via Vanity Fair

Historien om mor og datter Annick og Camille Goutal er både vond og vakker. Annick Goutal (1946) er født og oppvokst i Aix-En-Povence i Frankrike. Først var drømmen hennes å bli klassisk pianist, og hun studerte musikk i flere år før hun ble oppdaget som modell, en karriere som indirekte førte henne inn i parfymenes univers. Hun begynte etterhvert sine parfymestudier i Grasse, duftenes hovedstad, og i 1980 startet hun sitt eget parfymehus. I 1981 lanserte hun sin første duft Eau d’Hadrien, en duft som er basert på hennes minner av å ha lest Hadrians memoirer av Marguerite Yourcenar i Italia. Duften er en kjærlighetserklæring til Toscana; en cocktail av sol og sitrus som sprudler i skyggen av sypress-trær. Den står fortsatt som en av hennes fremste klassikere, og kjennetegnes av hennes karikerte, elegante men også lavmælte dufter.

Da Annick tragisk og alt for tidlig døde av kreft som 53-åring, førte hun parfymearven videre til sin datter Camille. Datteren var ikke bare født inn i morens lidenskap for duft, men Camille hadde også hjulpet moren sin med å lage flere dufter. Blant annet er duftene Petite Chérie og Eau de Camille, begge dedikert til datteren Camille, og hvilke ideer og dufter datteren ønsket omgjort til en parfyme (roser, kaprifoler, eføy og pære). Duften Eau de Charlotte er laget til Annicks andre datter Charlotte. Camille og Annick utviklet roseduften Ce Soir ou Jamais sammen da Annick lå på dødsleiet.

I dag driver Camille dufthuset sammen med parfymør Isabelle Doyen, som arbeidet med Annick Goutal lenge før hennes død. Sammen viderefører de Annicks duftverden og -arv, men skaper også nye generasjoner med Goutal-dufter. Parfymene har ofte fokus på enkelte ingredienser og duftkarakterer innen planteriket, som rose, frangipani, jasmin eller mimosa. Likevel finner du komplekse notesammensetninger, som belyser kunnskapen som befinner seg bak hver flaske, og hele Goutal-husets historie.

 

Dufter utviklet av Annick og Camille Goutal:

Ce Soir ou Jamais - Petit Cherie - Eau d'Hadrien

← Eldre Nyere →