Bjørn Brochmann: Den grønne feen

Tannfeen er for barn, den rosa feen er for jenter, men den grønne feen er kun for de miserable. 

Troll i ord
– Du lukter som en gnom.
– Hva sa du?
– En litengrønn gnom!

Jeg blunket. Jeg hadde tatt på anisparfymen Fou d’Absinthe fra L’Artisan Parfumeur. Jeg så for meg en kortbeint fyr i grønne tights, med rødmussede kinn og spiss lue. Jeg er vant til kommentarer som «Æsj!» og «blæh». «Femi» parerer jeg med skjegg, tweedjakke og slagstøvler. «Rart» er et kompliment, siden det er motstatsen til «kjedelig», men «grønn gnom» … Det var så usaklig men allikevel så spesifikt. Selv de merkeligste dufter kan ha noe som treffer tidsånden. Å få en absintdunstende hagenisse til å passe inn i motebildet var som å banke en firkantet kloss i et rundt hull. Jeg ga opp.

Grønne vårtegnSå skjer det noe. Som i et svart blomsterbed var det som det umerkelig begynte å skyte opp små grønne knopper. Hipstere i Brooklyn og København trekker mot absintbarer mens motebloggere ønsker seg lakrisparfymer til jul, noe er i gjære.

Gjengangeren. Frakkeslagene er vrengt opp slik at de innrammer det bleke ansiktet som parenteser. Munnen er en smal tankestrek. Ingen anførselstegn. Jeg har sett typen før. Det var han som gikk med «Kvalmen» fra Sartre i jakkelommen og hørte på Joy Division og The Smiths. Som skrev poesi om nettene, og var den eneste som forsto hvordan ting hang sammen. Nå har han gjenoppstått: Det eneste som er nytt er de hvite iPhone-lissene som henger ut av ørene.

Lukt til helvete. Historien er full av sure unge menn, men akkurat denne typen ble født i Paris’ rennestein rundt 1890. I la belle époques grelle lys vasset byens borgere i absint. Baudelaire, Rimbaud og Verlaine diktet oder til den «Grønne feen», mens malere som Manet og Toulouse-Lautrec ble sin tids stylehunters, og viste verden hvordan man skulle se kynisk og drita ut på samme tid. Absintdrikkeren er den popkulturelle støpeformen som alle stilbevisste outsidere og kunstnerspirer senere har modellert seg selv etter. Det går en rett linje fra Victor Hugos Les Miserables til Morrisseys « I’m miserable now», og den nye «generasjon alvors» miserable unge menn. Dette er nøkkelen til Fou d’Absinthe. Den handler ikke om grønne gnomer, men om den miserable unge mannen og hans lille hjelper – den grønne feen.

Fou d’Absinthe
L’Artisan Parfumeur
Nese: Olivia Giacobetti
EdP · 50 ml · kr 790

Noter: Absint, angelica, solbærknopper, pepper, nellik, ingefær, patsjuli, furunål, ladanum, granbalsam

Tingeling
Opprinnelig lansert som en herreduft i 2006, men nå som eau de cologne har fått ny aktualitet på damefronten (sjekk «Untitled» fra Maison Margiela), sitter den nok penere på feer enn gnomer. Lakrishatere har ingenting å frykte: Med den bleke anisen knapt merkbar mellom furunålene og sobærbladene, er dette er tryllestøv for absintnymfer.

No. lll Reglisse
MAD et LEN
EdT · 50 ml · kr 580

Noter: Lakriskaramell, Kongen av Danmark

Lakriskaramell
Betegnelsen «Gourmand» brukes om alle parfymer som får deg til å tenke på mat som vanilje, kaker og sjokolade, men få er så «spiselige» som denne. Den starter som klassisk svart lakris, men smelter ned til Kongen av Danmark og søt lakriskaramell à la Nox og Kick. Den gotiske apotekflasken med svart ballongpumpe kunne vært brukt i en film av Tim Burton. Passer for alle lakrispingviner i kjole og hvitt med en forkjærlighet for mørke kroker.

Réglisse Noire
1000 Flowers
Nese: Jessica September Buchanan
EdT · 50 ml · kr 640

Noter: Hvit pepper, ozon, mynte, bladmynte, stjerneanis, ingefær, lakris, kakao, patsjuli, sedertre, vanilje, veitiver, musk

Svart magi
En gang var apotek magiske. Uendelige rader med små skuffer skjulte mystiske remedier som tørkede gallepler, arnicatinktur og pomerans, til glass med salpeter og svovel. Men det beste var lukten. En knusktørr cocktail av antikvarisk interiør, gamle damer, hostesaft og kamferdråper. Dette er Svanens, Hjortens, og Nordstjernens olfaktoriske testamente. Reglisse Noire er for alle som fikk lyst til å starte en hemmelig klubb etter å ha sett Dead Poets Society, eller som kjenner Diagonalalmenningen bedre enn det nærmeste kjøpesenteret.

Fakta:

Death in the Afternoon, à la 1935
Foretrekker du absint til innvortes bruk, anbefales denne cocktailoppskriften fra Ernest Hemingway:
– Tøm et drammeglass med absint i et sjampanjeglass. Skjenk i iskald sjampanje til du får den rette melketheten. Drikk tre til fem av disse, sakte.

Absint er laget på en blanding av malurt, fennikel og anis. Anetol, som finnes i de to sistnevnte, er så mye brukt for å lage «lakrissmak» at de færreste vet hva som er hva – derfor to lakrisparfymer.

1890-årene kalles absintens tiår. Klokkeslaget fem, da folk samlet seg på caféene langs boulevardene fikk endatil kallenavnet «Den grønne timen».

Lakris, på fransk «reglisse», kommer fra det greske «søt, rot».

← Eldre Nyere →



Skriv en kommentar