Bjørn Brochmann: Eau de Magnolia - Et stykke presisjonsarbeid på urmakernivå

Posted on January 21, 2015 | Posted under Frederic Malle | Leave a Comment

Forventningspress

Det formelig knitrer i parfymebloggosfæren som før et lynnedslag hver gang Editions de Parfums Frédéric Malle slipper en ny duft. Vil det være en ny moderne klassiker? Vil den være nyskapende som Dans te Bras, like slibrig kåt som Musk Ravageur, like vanskelig å svelge som Un fleur de Cassie, eller like gigantoman som Carnal Flower?
Da nye Eau de Magnolia ble sluppet, var det som når en standup-komiker forteller en vits og får spredt klapping og forvirret mumling tilbake. Ikke var den uanstendig, ei heller eksentrisk eller spesielt vanskelig – den var bare pen, med normale symmetriske trekk og veldig streit – på kanten til friskusaktig. Ja, var den ikke rett og slett litt kjedelig – ­eller var den det?

En kamp mot tiden

Å lage en parfyme er litt som å lage en klokke, under den tilforlatelig enkle skiven med urvisere er det en kompleks mekanikk hvor hver bestanddel griper inn i en annen. Fra det sekundet de flyktige essensene treffer huden din og begynner å fordampe, starter kappløpet med tiden. Utfordringen er at hvert duftmolekyl gjør det i ulikt tempo og med ulik kraft. Lukter med masse futt som sitrus eller peppermynte forsvinner på minutter, mens lavmælte trelukter og tunge balsamer kan holde det gående i timevis. The Art of Perfumery fra 1857 kom Septimus Piesse med dette hjertesukket: – Kunden krever, grovt sagt, noe som er inkompatibelt: Nemlig at en parfyme skal lukte mye – det vil si, være veldig flyktig OG at den skal vare lenge på lommetørkleet – ergo, ikke flyktig! At timingen sitter, er med andre ord essensielt for at en parfyme skal tikke.

Magnolia er en blomst som i likhet med liljekonvall ikke gir noe brukbart destillat. Det ble derfor brukt headspace-teknologi – en analysemetode som identifiserer molekylene i en lukt. Ut fra dette bygget parfymør Carlos Benaïm en ny duftakkord fra bunnen av. Det slo ham at det høye innholdet av tre- og sitrusaktige terpener egentlig var mer typisk for eau de cologner enn hvite blomster. Dermed fødtes idéen om å lage en frisk og grønn «eau» i stedet for en avrundet blomsterduft.. Det var bare en hake, tradisjonelle cologner (som urklassikeren 4711), handler om sitrus og lite annet. De går av med et smell, og etter en snau halvtime er det knapt mer enn et pudderaktig ekko tilbake. Det trengtes en solid drivfjær for å nå Malles minstekrav om en varighet på seks timer.

Urverket

Jeg møter Etienne Darroman som er opplæringsansvarlig i butikkene som fører Malles produkter. På cafébordet ligger Eau de Magnolia demontert i form av små flasker med rene essenser. Han forklarer at løsningen var å legge til en real dose vetiver. Denne sitrongresslignenede ingrediensen fikserer flyktige aromaer og gir dem lenger levetid. Den neste utfordringen var å få komposisjonen til å ligge godt på huden. – Magnoliaakkorden ble opprinnelig laget for duftlyset Jurassic Flower. Men den måtte modifiseres, forklarer han. – Frèdèric Malle sier at interiørdufter ikke skal være sensuelle, «for du vil jo egentlig ikke ha sex med sofaen din». – Derfor er denne versjonen mer kremaktig. I motsetning til duftlys og diffusere, må en parfyme ha noe som binder seg til huden din. Darroman dypper en papirblotter i en flaske og holder den fram.

Jeg får trang til å nyse og overraskes over hvor enerverende magnoliaakkorden virker på egenhånd. Nærmest lettere hjernedød, som en tenåringsjente som synger på autotune. Men når parfymør Carlos Benaïm pakker dette dukkehjertet inn i vetiver, sedertre, patsjuli og eikmose skjer det noe magisk. Det tikker. Melangen av skogsdufter – tenk fuktig mose, blåbærlyng, tjafsete grankvister med spindelvev og duggdråper – er som en defibrillator som vekker det hele opp fra koma. Denne Pan-aktige vitaliteten gjør den mer androgyn enn gjengse blomsterparfymer med masse padding av musk og vanilje. Det er briljant gjort, men det er i det minst åpenbare at Benaïm virkelig viser sin styrke som duftmaker. Med ingrediensene liggende foran meg går det opp for meg at Eau de Magnolia er en olfaktorisk illusjon. Den tilsynelatende ubevegelige lukten er egentlig en intrikat sekvens hvor den ene ingrediensen avløser den andre etter hvert som de ebber ut. Den friske bergamotten avløses av sedertreet, som etterfølges av patsjulien, deretter eikmosen og til slutt vetiveren. Dette er presisjonsarbeid på urmakernivå. Det vil ikke forbause meg om Frédéric Malle med tid og stunder kan skilte med nok en klassiker – kjedelig er den i alle fall ikke.

Eau de Magnolia er marokkanskfødte Carlos Benaïms første parfyme for Malle. Med over 30 års fartid ved IFF (International Flavors and Fragrances) i New York har han ikke bare emulert den amerikanske drømmen, med blockbustere som Ralph Laurens Polo (1978) og Calvin Kleins Eternity for men (1989), har han vært med på å definere hvordan den lukter. Amerikanere liker alt stort – som skyskraperne skal parfymene ha store klare linjer, og de skal være rene. Et interessant valg når Malle velger å gå for en «straight up» magnolia.
Selv om jeg liker å gå med den, er det tvilsomt om den kan kalles unisex, men er du en jente som ikke ser deg selv som en omvandrende blomsterbukett, kan dette være det du er på jakt etter.

Eau de Magnolia
Frédéric Malle
Nese: Carlos Benaïm
Lansert: 2014
EdP · 50 ml ·  950,-

Noter: Calabrisk bergamott, magnolia, sedertre, vetiver, patsjuli, eikmose og amber.

Publisert: D2, november 2014

Bjørn Brochmann: Les Fleurs du Malle

Posted on January 21, 2015 | Posted under Frederic Malle | Leave a Comment

En parallell verden

Tenk deg at du står i en bokhandel. — Denne er veldig tung og krydret, kvitrer damen og holder fram Min Kamp. – Eller har du prøvd Jeg Nekter? Sier hun og peker. — Den er litt sånn mørk og woody som de andre, veldig populær! Du mumler at du er litt lei av Oktober og blar i Fifty Shades of Grey og Imot naturen. På omslagene står kun tittel og forlagets navn med kjempestore bokstaver. En skulle ikke tro at de var skrevet av samme person, men ingen forfatter står nevnt noe sted, så du slår deg til ro med at det må være Gyldendal som har skrevet dem.

Dette er virkeligheten i parfymebransjen, men i 2000 gjorde Frédéric Malle noe som var fullstendig uhørt: Han startet sitt eget “parfymeforlagshus” hvor opphavsmannens navn fikk stå øverst på flasken. Det høres så opplagt ut, men akkurat som Columbus enkle plan om å nå India via bakveien, har Malles visjonære grep bidratt til å utvide horisonten i parfymeverdenen, og til å heve statusen til parfymeskaperen fra “duftkokk” til auteur. Frédéric Malle er rett person å prate med om det kommende året.

 

Mørke skyer på horisonten

I året som gikk var det verken mayakalenderen eller det vedvarende lavtrykket fra finanskrisen som skapte mest framtidsangst i parfymebransjen. I fjor presenterte EUs Vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS) et direktiv som forbyr eller begrenser bruken av potensielt allergifremkallende ingredienser. Blir det vedtatt vil det føre til at en mengde parfymer, deriblant Chanel No 5 og Miss Dior (som inneholder bergamott, sjasmin og oakmoss) må forandres til bleke skygger av seg selv. Dette har utløst panikkartede tilstander på nettet, der folk lurer på om de må begynne å hamstre mens deres «egen» parfyme ennå er i «live».
– Det vil ta livet av mesteparten av produktene våre, siden vi bruker en mengde naturlige ingredienser, sier Malle.
– Forslaget ønsker å forby alle allergener, men de fleste er ikke klar over at de fleste allergenene kommer fra naturen. Hvis dette direktivet skal følges vil det bety at nesten alle naturlige produkter vil bli bannlyst. Klassikere og luksusparfymer vil bli forbudt eller ødelagt, mens bøndene rundt om i verden som forsyner oss med disse naturlige råvarene vil gå konk.
– Er det aktuelt å gjøre som tobakksindustrien og merke produktene med «Brukes på eget ansvar»?
– Ja, faktisk. 1,5 prosent av befolkningen er allergisk og trenger å bli informert. Hvis dette er prisen å betale for å kunne tilby kvalitetsprodukter til de resterende 98,5 prosentene, er det ikke engang noe å diskutere.

Malle mener en av de vanligste misforståelsene når det gjelder parfyme er at «Kjemi er dårlig, naturlig er bra». — Sannheten er at vi trenger begge deler. At det bare er allergener i syntetiske ingredienser er en myte. Det er heller omvendt. Selv er Frédéric Malle svært begeistret for nye syntetiske lukter. — Det finnes ikke noe mer spennende enn «high-tech» i bransjen vår! Men mye av det er så hemmelig at jeg ikke får snakke om det, beklager han. Om han blir lei av noen ingredienser? — Hedione*, og kopier av Hedione. I seg selv er de flotte, men nå brukes de hele tiden for å vanne ut ting.

 

Juleblues

Januar er byttetid for bomskuddene som falt under juletreet. Frédéric Malle har følgende råd til dem som ønsket seg parfyme men som ikke fikk noe de likte. — Ikke prøv å beskrive en duft med parfymetermer – antakeligvis snakker du ikke språket, så det vil bare skape mer forvirring. Prøv heller å forestille deg hvor og når du skal bruke den, og si det. — Vær også spesifikk på hvorfor du vil bruke denne parfymen (for din egen del, for å imponere …). Alt dette vil hjelpe den som prøver å finne noe som passer til deg.
– Du sammenligner deg selv med en forlagsredaktør — jeg går ut i fra at det betyr at du gjør mye redigering … hva skjer egentlig når du gir en parfymør helt frie tøyler?
– Ofte store ting! Musc Ravageur, Le Parfum de Thérèse, Angéliques sous la Pluie, Noir Epices og Outrageous er alle produkter jeg nesten ikke har arbeidet med. Jeg liker alle sammen. Parfymørene er den virkelige nøkkelen til selskapet vårt – Editions de Parfums ble skapt for dem. De bruker meg hvis de har lyst, men de trenger ikke …

*Hedione (bla. brukt i Diors Eau Sauvage), gir en abstrakt friskhet til en hver blomsterbukett. 

Publisert: D2, januar 2013

Her kan du lese det hele uredigerte intervjuet på engelsk.

– Which fragrance trends do you see coming in 2013?

– Trends are always difficult. I don’t really believe in them. Global fragrances will carry on doing much of the same, dry woody ambery for Monsieur and a floral fruity mishmash on top of Musk and patchouli for madame. As for more selective brands, it is impossible to predict, as trends are not as important as perfumers and brand personalities.

– Do you believe there are such things summer and winter scents? If yes, is it culturally conditioned, or does the actual perception of a scent change at different temperatures?

– Yes indeed ! Perfumes are like clothes, they dress you. It is more than anything a physical reaction. One wears a light, fesh scent in the summer as he or she needs to refresh. A warm soothing perfume will warm you up in the winter, like a fur coat.

– Which scents defines Christmas for you?
– Pine, cinnamon and amber.

– What advice would you give to someone who wants to buy fragrance as a present?
– Don’t try to describe the perfume in perfumer’s term, you probably dont’t speak the language. So it will generate confusion. Try to imagine where and when you’ll wear the perfume and say it. Be also specific as for why you want to wear this perfume ( for you, to make an impression …). All of this info will help choosing the right scent for you.

– Which perfume or home fragrance would you recommend for Christmas?
– Joyeux Noël ! The limited edition scent that we just did for Christmas.

– And what would you recommend for the New Year’s Eve party?
– Musc Ravageur, the sexiest perfume around. A great way to start the year !

– Which of the perfumers you have worked with, would you assign to do a Christmas fragrance, and why?
– I asked Dominique Ropion to work on Joyeux Noël.

– What interests you at the moment? (It can be a specific material, a theme or fragrance family.
– New chemicals that are so secret that I am not allowed to talk about them. There is nothing more exciting than high tech in our business ! I even have acces to the most exclusive one, but it is such secret stuff that I am not allowed to talk about it. Sorry.

– And what types of perfumes or materials are you tired of?
– Hedione and copies of Hedione, that are great, but that people use all the time now to water things down.

– If the regulations proposed by the Scientific Committee on Consumer Safety are to be followed, how will it affect you?
– It will kill most of our products, as we use a lot of naturals. This proposal wants to literally ban allergens, but people don’t realize that most allergens come from nature. Adopting this proposal would mean that most natural products would be banned. Classic and luxury perfumes would be banned or destroyed, farmers around the world that supply these natural raw materials would go bust.

– Would you consider following the tobacco industry, and label your perfumes with a “use at own risk” disclaimer?
– Yes, I am actually all for it. The 1.5 % of the population that is allergic to something needs to be informed. If this is the price to carry on offering quality products to the remaining 98.5%, it is not even a subject of conversation.

– Were there any new perfumes this year that you whish you had released under your own label?
– Unfortunately not.

– You have previously rescued old formulas like Le Parfum de Thérèse”. If you should resurrect another perfume from oblivion, which would it be?
– I haven’t found it yet, otherwise I would have done it.

– What do you think are the most common misconceptions about perfume or perfume making?
– “Chemistry is bad and natural is good” – the truth is that we need both. “Allergies come from chemicals”, it is in fact – in most case the opposite.

– You have compared yourself to an editor in a publishing house – what happens when you let a perfumer go ahead on his own without your editing or guidance?
– Often great things! Musc Ravageur, Le Parfum de Thérèse, Angéliques sous la Pluie, Noir Epices, Outrageous, are products that I hardly worked on. I like all of them. Perfumers are the real key to our company. Editions de Parfums was created for them. They use me if they wish, but they don’t have to …

Bjørn Brochmann: Den grønne feen

Posted on January 21, 2015 | Posted under L'Artisan parfumeur | Leave a Comment

Tannfeen er for barn, den rosa feen er for jenter, men den grønne feen er kun for de miserable. 

Troll i ord
– Du lukter som en gnom.
– Hva sa du?
– En litengrønn gnom!

Jeg blunket. Jeg hadde tatt på anisparfymen Fou d’Absinthe fra L’Artisan Parfumeur. Jeg så for meg en kortbeint fyr i grønne tights, med rødmussede kinn og spiss lue. Jeg er vant til kommentarer som «Æsj!» og «blæh». «Femi» parerer jeg med skjegg, tweedjakke og slagstøvler. «Rart» er et kompliment, siden det er motstatsen til «kjedelig», men «grønn gnom» … Det var så usaklig men allikevel så spesifikt. Selv de merkeligste dufter kan ha noe som treffer tidsånden. Å få en absintdunstende hagenisse til å passe inn i motebildet var som å banke en firkantet kloss i et rundt hull. Jeg ga opp.

Grønne vårtegnSå skjer det noe. Som i et svart blomsterbed var det som det umerkelig begynte å skyte opp små grønne knopper. Hipstere i Brooklyn og København trekker mot absintbarer mens motebloggere ønsker seg lakrisparfymer til jul, noe er i gjære.

Gjengangeren. Frakkeslagene er vrengt opp slik at de innrammer det bleke ansiktet som parenteser. Munnen er en smal tankestrek. Ingen anførselstegn. Jeg har sett typen før. Det var han som gikk med «Kvalmen» fra Sartre i jakkelommen og hørte på Joy Division og The Smiths. Som skrev poesi om nettene, og var den eneste som forsto hvordan ting hang sammen. Nå har han gjenoppstått: Det eneste som er nytt er de hvite iPhone-lissene som henger ut av ørene.

Lukt til helvete. Historien er full av sure unge menn, men akkurat denne typen ble født i Paris’ rennestein rundt 1890. I la belle époques grelle lys vasset byens borgere i absint. Baudelaire, Rimbaud og Verlaine diktet oder til den «Grønne feen», mens malere som Manet og Toulouse-Lautrec ble sin tids stylehunters, og viste verden hvordan man skulle se kynisk og drita ut på samme tid. Absintdrikkeren er den popkulturelle støpeformen som alle stilbevisste outsidere og kunstnerspirer senere har modellert seg selv etter. Det går en rett linje fra Victor Hugos Les Miserables til Morrisseys « I’m miserable now», og den nye «generasjon alvors» miserable unge menn. Dette er nøkkelen til Fou d’Absinthe. Den handler ikke om grønne gnomer, men om den miserable unge mannen og hans lille hjelper – den grønne feen.

Fou d’Absinthe
L’Artisan Parfumeur
Nese: Olivia Giacobetti
EdP · 50 ml · kr 790

Noter: Absint, angelica, solbærknopper, pepper, nellik, ingefær, patsjuli, furunål, ladanum, granbalsam

Tingeling
Opprinnelig lansert som en herreduft i 2006, men nå som eau de cologne har fått ny aktualitet på damefronten (sjekk «Untitled» fra Maison Margiela), sitter den nok penere på feer enn gnomer. Lakrishatere har ingenting å frykte: Med den bleke anisen knapt merkbar mellom furunålene og sobærbladene, er dette er tryllestøv for absintnymfer.

No. lll Reglisse
MAD et LEN
EdT · 50 ml · kr 580

Noter: Lakriskaramell, Kongen av Danmark

Lakriskaramell
Betegnelsen «Gourmand» brukes om alle parfymer som får deg til å tenke på mat som vanilje, kaker og sjokolade, men få er så «spiselige» som denne. Den starter som klassisk svart lakris, men smelter ned til Kongen av Danmark og søt lakriskaramell à la Nox og Kick. Den gotiske apotekflasken med svart ballongpumpe kunne vært brukt i en film av Tim Burton. Passer for alle lakrispingviner i kjole og hvitt med en forkjærlighet for mørke kroker.

Réglisse Noire
1000 Flowers
Nese: Jessica September Buchanan
EdT · 50 ml · kr 640

Noter: Hvit pepper, ozon, mynte, bladmynte, stjerneanis, ingefær, lakris, kakao, patsjuli, sedertre, vanilje, veitiver, musk

Svart magi
En gang var apotek magiske. Uendelige rader med små skuffer skjulte mystiske remedier som tørkede gallepler, arnicatinktur og pomerans, til glass med salpeter og svovel. Men det beste var lukten. En knusktørr cocktail av antikvarisk interiør, gamle damer, hostesaft og kamferdråper. Dette er Svanens, Hjortens, og Nordstjernens olfaktoriske testamente. Reglisse Noire er for alle som fikk lyst til å starte en hemmelig klubb etter å ha sett Dead Poets Society, eller som kjenner Diagonalalmenningen bedre enn det nærmeste kjøpesenteret.

Fakta:

Death in the Afternoon, à la 1935
Foretrekker du absint til innvortes bruk, anbefales denne cocktailoppskriften fra Ernest Hemingway:
– Tøm et drammeglass med absint i et sjampanjeglass. Skjenk i iskald sjampanje til du får den rette melketheten. Drikk tre til fem av disse, sakte.

Absint er laget på en blanding av malurt, fennikel og anis. Anetol, som finnes i de to sistnevnte, er så mye brukt for å lage «lakrissmak» at de færreste vet hva som er hva – derfor to lakrisparfymer.

1890-årene kalles absintens tiår. Klokkeslaget fem, da folk samlet seg på caféene langs boulevardene fikk endatil kallenavnet «Den grønne timen».

Lakris, på fransk «reglisse», kommer fra det greske «søt, rot».

Bjørn Brochmann: Parfymeelskeren

Posted on January 21, 2015 | Posted under L'Artisan parfumeur | Leave a Comment

Alle parfymer forteller historier
De er ofte knyttet til konkrete minner – som minkpelsen på loftet med møllkuler i lommene, eller ballene av sukkerspinn på tivoli – de kan også være abstrakte, som hva David Beckham tenkte da han så Rivieraen for første gang. Virkningen er uansett den samme: De får deg til å nikke – Aha! Det er akkurat  dét det lukter! Historien bak Séville à l’aube går omtrent sånn: En ung parfymenerd overværer påskeprosesjonene  i Sevilla under et blomstrende pomeranstre og får seg attpåtil et bra knull. En av verdens mest profilerte neser tenner på historien og lager en parfyme til henne mens hun skriver en bok om prosessen.

Fete lovehandles
Jeg sølte litt på hendene da jeg plundret med å åpne prøven med Séville à l’aube. Etter et par timer luktet alt jeg hadde tatt på – kjøkkenhåndklær, sleiver, tannbørster og barn lett narkotisk. En slags Midas-forbannelse i appelsinblomstversjon. Denne akkorden som er forsterket av fuktige knuste sitrusblader løper som en rød tråd fra topp til bunn i parfymen. Underveis anes streif av kirkerøkelse og lys av bivoks som smelter sammen med den hvite blomstens kremete og fete «lovehandles» En interessant idé for et hore og madonnamotiv, som kommer litt i skyggen av sødmen fra lavendelen og den karamellaktige benzoinen. For meg blir det hele som en operadiva med grevinnesleng – stemmeprakten er overveldende – men den fysiske tiltrekningen uteblir. 

Boka er bedre enn «filmen»
Selv om Séville à l’aube ikke er den ville ferieflørten jeg håpte på, er «plus-size» parfymer som dette et kjærkomment tilskudd i mylderet av anorektiske duftlanseringer – og for å holde oss til historien bak: Er det ikke nettopp slike parfymer man velger når man er ung og litt for amorøs for sitt eget beste? Den typen som oser mer livserfaring enn du har selv. D-cup’en du kjøper fordi du er sikker på at du kan komme til å fylle den hvert øyeblikk. «The Perfume Lover» derimot, innfrir. Denyse Beaulieus bok er som et destillat av alt det beste jeg har lest om parfyme på nettet de siste årene. Har du ikke lyst til å bruke timer på å tråle blogger på måfå, har denne boka alt en aspirerende parfymenerd trenger å vite. Bli ikke forundret om den fører deg i armene på din neste parfymekjærlighet.

Séville à l’aube
L’Artisan Parfumeur
Nese: Bertrand Duchaufour
EdP · 100 ml · kr 990,-

Noter: Petitgrain, sitron petitgrain, pomeransblomst absolute, bivoks absolute, røkelse, fransk lavendel absolute og Siam benzoin.

Bjørn Brochmann: Skaplukt

Posted on January 21, 2015 | Posted under Diptyque, Frederic Malle | Leave a Comment

Selv om du mest av alt har lyst å stå fram som shabby-chick hater hver gang du får en ny ladning med lavendelposer fra tanta di som ferierer i Provence, finnes det råd for deg som egentlig har det fint i klesskapet. 

Ribbeluktfjerner
Diptyque lager porselensinnrammede voksmedaljonger som legges i en skuff eller henges på garderobestangen. Prøv for eksempel den svale og grønne fikentrelukten Figuier som holder pinnekjøttlukta på ermelengdes avstand. Selv har jeg 34 Boulevard Saint Germain, og blir alltid like behagelig overrasket når lukten sprer seg med dampen mens jeg stryker skjortene mine.

Diptyque Scented Oval
Diptyque
Innrammet voksblokk · kr 380,-

Gummi-Tarzan
Parfymeinnovatøren Frédéric Malle har lansert noe han kaller «gummirøkelse». De duftende gummimattene kommer i en eske med et design som ville fått selv Ian Curtis fra Joy Divison til å bli glad. Med noter av tre røkelse og stein, er det så langt unna nedstøvede potpurrier du kan komme. — Praktiske er de og, sier Christianne Mediaa Aamodt hos Heaven Scent. — Den ene legger du i klesskapet, den andre slenger du i bilen.

Saint des Saints

Editions de Parfums Frédéric Malle
Nese: Carlos Benaïm

2 stk gummimatter á 118 gr · kr 630,-

Aesop og Nykr i Costume, August 2014

Posted on August 19, 2014 | Posted under Aesop, Cleanser, nyhet, Nykr | Leave a Comment

Monica Doreen Welsvik ønsker seg Parsley Seed Facial Cleanser fra Aesop, og Hélène Andersen anbefaler Nykr sin nye kropps-skrubb for en god start på dagen.

VERSO = moderne hudpleie

Posted on August 19, 2014 | Posted under antiage, hudpleie, ny serie, nyhet, verso | Leave a Comment

Verso Skincare er en fantastisk og virkningsfull hudpleie-serie fra 'Søta bror'

Diptyque utvider med deilige produkter til ansiktet

Posted on August 19, 2014 | Posted under Diptyque, ny serie, nyhet | Leave a Comment

I Costume (juni 2014) er Diptyque sin nye serie for ansiktet representert i fine Hélène Andersen sitt univers:)

Rosie går for 'Tubereuse'

Posted on August 19, 2014 | Posted under Diptyque | Leave a Comment

Englands rose Rosie Huntington går for Diptyque sitt fantastisk vakre og velduftende tuberose-duftlys i farget glass.

Kjær Weis foundation for en naturlig look

Posted on August 19, 2014 | Posted under Kjær Weis | Leave a Comment

Make up artist Linda Wickman gir sinetips om hvordan få den naturlige gløden og Kjær Weis sin foundation er såklart med.

1 2 3 14 Neste »